obsessed
det er nå jeg bare helt rolig og sånn innrømmer at jeg liker one direction. jeg valgte det jo selv når jeg bestemte meg for å se på dokumentaren deres, visste jo at jeg kom til å like dem (også delvis tumblr sin feil da). men liksom asdkjfhkghkadh de er så kule. og britiske. og larry stylinson. hjerte. hvordan kunne jeg liksom ikke bli hektet? lenge siden jeg faktisk har likt et band/en artist såpass mye. heldigvis er jeg eldre nå, så jeg er ikke fjortisfan, noe som faktisk er veldig fint. alt er liksom ikke megasuperkrise når jeg hører rykter jeg ikke liker og jeg føler ikke for å skrike hver gang jeg ser videoer av dem. jeg har heller ikke en sånn stor drøm om at jeg kommer til å gifte meg med noen av dem. i tillegg blir jeg ikke sint hvis folk snakker stygt om dem. insult nr. 1 er jo at de er homo, og ja de er nok det. i hvert fall litt. og det er awesome.
en annen ting er at jeg trenger liksom ikke å kjøpe alt av merch og jeg har heller ikke behov for å klistre 3875749 plakater av dem på veggene mine. hallo jeg har planer for de veggene, jeg kan liksom ikke bare ødelegge det. nei, eneste plakaten som skal være på veggen min er den store kinoplakaten av harry potter som min snille mama fikk tak i.
så nå vet alle det. vel hvis man hadde sjekket tumblren min så hadde man allerede visst det, fordi den er 70% one direction akkurat nå. heh. så er det vel mandatory at jeg legger ut bilder av dem og sanger så da gjør jeg det. og slapp av, hele bloggen kommer ikke til å bli meg som fangirler over one direction, det har jeg tumblr til.
- 15.04.2012 kl.16:22 i musikk
- ingen aper bloglovin
- permalenke
